Hvordan kan droner hjelpe vintersportsarenaer med å sikre en tidlig sesongstart?
Du har kanskje selv stått i en alpinbakke og gledet deg over gode forhold lenge før det har kommet nok natursnø, men har du noen gang tenkt over arbeidet som legges ned og hvilke teknologier skisentrene bruker i dag for å sikre en tidlig sesongstart?
For å sikre at de har nok snø til planlagt sesongstart, har flere skisentre begynt å lagre snø i store hauger som blir liggnede gjennom sommerhalvåret. Emil fra Arctic Coat AS har via sitt forskningsprosjekt, forsket på Tryvann Vinterpark sitt snølager sommeren 2021. Målet har vært å finne gode metoder for å monitorere hva som skjer på, over og inni snølageret fra april til november. Tryvann får vite hvor mye snø de hadde om våren og hvor mye de bør lagre neste sesong, med tanke på hvor mye som smelter. Målet for hele prosjektet er å utvikle et mer helhetlig, effektivt og holdbart system for snølagring i vintersportsarenaer. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd, og du kan lese mer om prosjektet på Forskningsrådets sider.
Forskning på
Snølagring
Og prepping med centimeter presisjon
Fordelen med snølagring er at det er forutsigbart. Skisentrene vil alltid ha snø tilgjengelig for å kunne åpne, uavhengig av hva gradestokken viser. Tradisjonell snøproduksjon er avhengig av minusgrader, og er kostbart fordi det krever mye strøm. Det koster omtrent det samme å produsere snø om det er -5 °C som -10 °C, men du får produsert mer enn dobbelt så mye snø på samme tid ved -10 °C. Snølagring kan dermed gi økonomiske fordeler ved at man ikke trenger å produsere like mye snø før sesongstart på høsten. For å sikre seg mot slike ustabile vintre som vi har nå, preget av lite snø og mildvær, vil snølagring fort kunne bli den beste løsningen.
For å ikke bruke mer snø enn hva som er nødvendig for å klargjøre en skibakke, er det en fordel å ha kontroll på hvor tykt laget med snø blir når tråkkemaskinen doser ut snøen. Dette er en teknologi vi kommer tilbake til lenger ned i artikkelen.
Den store snøhaugen nederst i super-pipen ved Wyller har blitt dekket til med hvite fiberduker. Fiberduken har som formål å være vannavvisende for varmt regn, – isolerende for å holde varm luft og vind ute, og reflektere tilbake sol- og varme-stråler.
Emil har denne sommeren plassert ut omtrent 100 sensorer for å følge med på hvordan været påvirker snøsmeltingen. Over, under og inni den hvite fiberduken måler han temperatur og fuktighet. Han måler også stråling og refleksjon av stråling som snølageret påvirkes av.
Her ser vi Emil ved siden av boksen som inneholder utstyr for innsamling av data. Dataen kan han monitorere via mobilnettet.
3d modellen
For å finne ut hvor mye snø som smelter gjennom sommerhalvåret, har vi i Aerial Visuals bistått med å lage 3d-modeller av snøhaugen ved bruk av droner og fotogrammetri. Det går kort forklart ut på å generere 3d modeller ut fra vanlig dronefoto.
Før hver droneflyving ble det tatt GPS/GNSS-måling av punkter på bakken, som vi brukte til å georeferere modellene. Dermed kan vi være sikre på at modellene ligger riktig i forhold til hverandre når vi senere sammenligner de for å beregne volumendringer. Ved å sammenligne en DSM (Digital Surface Model) av snøhaugen fra mai med en annen DSM fra oktober, kan vi beregne hvor mye snø som har smeltet i perioden.
DSM mai 2021
DSM oktober 2021
DSM differanse mai – oktober 2021
Sjekk ut videoen for å se hvor mye snø som smeltet gjennom sommeren.
Prepping med cm presisjon i Tryvann
I samarbeid med Arcitic Coat AS
Antra AS leverer et system for tråkkemaskiner kalt SNOWsat. Systemet gjør det enkelt for maskinføreren å monitorere snødybden med cm presisjon under dosing og preparering, ved hjelp av en GNSS-mottaker med sensor på skjæret til tråkkemaskinen. For å kunne beregne hvor langt det er ned til bakken under maskinen, må systemet ha informasjon om terrenget. Systemet får denne informasjonen fra en terrengmodell i form av en punktsky som inneholder et punkt med gjennomsnittlig høyde per m2.
Hvorfor prepping med cm presisjon?
Først og fremst blir det lettere å legge en jevn såle av snø i hele anlegget. Dette er fordelaktig fordi skisentrene da får god kontroll på hvor mye snø som trengs, slik at de slipper å produsere for lite eller for mye.
Med en terrengmodell av anlegget og SNOWsat-systemet får man også fram konturene i bakken, ved at snøen får lik dybde og dermed følger terrenget bedre. Det er nemlig ellers ikke mulig for tråkkemaskinføreren å se konturene i terrenget under snøen. Ofte blir dumper blir fylt igjen imens de høyeste punktene ender opp med for lite snø. Dette medfører at bakken vil virke flatere, og det vil tidligere kunne oppstå bare flekker på bakketopper/hengkanter når snøen smelter på vårparten.
Tråkkemaskinen på vei ned super-pipen for å fylle opp snølageret våren 2021.
Punktskyen
Når det er ønskelig med svært høy presisjon, og slik som i dette tilfellet hvor det er gjort endringer i terrenget, kan man ikke bruke eksisterende kartdata. Vi har derfor i samarbeid med Arctic Coat brukt droner til å innhente data, og lage nye punktskyer av de områdene hvor terrenget har blitt endret. Deretter har vi filtrert bort vegetasjon og oppdatert høydedataen/z-verdiene for disse områdene i den opprinnelige punktskyen/SNOWsat-dataen.
En DTM (Digital Terrain Model), er en modell hvor alt av vegetasjon og objekter er filtrert bort. Ved å sammenligne den nye DTM’en med en annen DTM vi laget basert på data fra den gamle punktskyen fra SNOWsat-systemet, har Aerial Visuals laget et differansekart som viser endringene som er gjort i anlegget siden sist.
DTM med ny data 2021
DTM som viser differansen siden forrige scanning. Gult betyr uendret, rødt/oransje betyr at det er fylt på med mer masse, og blått/grønt betyr at det er fjernet masse.
Grunnen til at super-pipen til venstre på differansekartet er blå, er at det har ligget snø der i lang tid (også da forrige scanning ble gjennomført). For å få lagt inn terrenget som har vært skjult under snøhaugen de siste årene, har Arctic Coat fått tak i kartdata fra Oslo Kommune for dette området, som ble scannet før de begynte med snølagring der. Dermed ser det ut som det er fjernet mye masse fra dette området.
Del på Facebook
Publisert 30.01.2022
